Inmyheels

Bagateller er noe av det værste. Man har liksom forskjellige forståelser av en ganske liten sak også eksploderer denne lille saken ut til noe stygt bare fordi jeg har følelser som mannen ikke helt forstår.

I går gikk vi på en liten hump her i heimen. Jeg ble skuffet og lei meg. Jeg gikk, og håpet på å bli fulgt etter. Noe enhver jente innerst inne håper en gutt vil gjøre når hun går fordi hun er skuffet eller lei seg. Vel, det skjedde ikke i går. Jeg bygget opp irritasjon inni meg som selvfølgelig måtte ut. Og det kom ut, og min kjære synes hele greia var barnslig. Jeg eksploderte, og hele situasjonen handlet ikke lenger om det den startet med. Ja, den greia helt i begynnelsen var kanskje litt barnslig fra min side, men jeg synes jo den greia etterpå også var barnslig fra hans side. Det hadde jo vært så mye enklere hvis han bare hadde fulgt etter meg, som jeg innerst inne håpet på han ville gjøre. I stedet satt han sta og barnslig i stua. Sånn kan det gå. irritasjonen inni meg fikk heldigvis tømt seg. Bagatellen alt startet med fikk vi nøstet opp i. Og jeg som til og med har vært på forelesning om konfliktløsing. Jeg vet jo hva man burde gjøre når slike situasjoner oppstår. Likevel går jeg, og tror min kjære har utviklet mind reading ferdigheter over natten. På forelesninngen lærte vi at det lureste trikse i boka er dialog. Åltså må man snakke sammen for å løse floka. Jeg er visst en håpløs romantiker.

Likevel er bagatellene der, de kommer og lager humper og dumper i et ellers lykkelig samboerskap. Heldigvis er det normalt å støte på en bagatell i ny og ne. De finnes i et hvert forhold og jeg tror at hvis man prøver, så blir man flinkere til å løse dem og kanskje flinkere til å unngå at de eksploderer også. Vi kom oss over denne humpen uten større skader og jeg tror og håper vi er bedre utstyrt til den neste bagatellen som sniker seg innpå oss. Vi krysser fingrene.

-k

#kjærlighet